Kalkyletyper mellom forkalkyle og etterkalkyle i bygg og anlegg
Opprettet desember 2025, Lesetid: ca. 2-3 minutter
Mange tror at kalkylearbeidet i bygg og anlegg består av én forkalkyle i starten og én etterkalkyle når prosjektet er ferdig. I praksis er kalkyleprosessen langt mer dynamisk. Ulike kalkyler brukes i ulike faser for å støtte beslutninger, redusere risiko og sikre økonomisk kontroll.
Denne artikkelen gir en fullstendig oversikt over hvilke kalkyler som normalt ligger mellom forkalkyle og etterkalkyle, og hvordan de brukes i praksis.
Oversikt over kalkyler gjennom prosjektets livsløp
En forenklet rekkefølge kan se slik ut:
Forkalkyle
Forprosjektkalkyle (konsept-/rammekalkyle)
Detaljkalkyle / tilbudskalkyle
Kontraktskalkyle
Styringskalkyle (prosjektbudsjett)
Reviderte kalkyler / prognoser
Etterkalkyle
Ikke alle prosjekter bruker alle disse begrepene, men funksjonene er i praksis de samme.
1. Forprosjektkalkyle / rammekalkyle
Når prosjektet går fra idé til forprosjekt, lages ofte en mer presis kalkyle enn forkalkylen. Denne kalles gjerne:
Forprosjektkalkyle
Rammekalkyle
Konseptkalkyle
Her er romprogram, tekniske prinsipper og hovedløsninger avklart. Mengdene er fortsatt grove, men langt bedre enn i forkalkylen. Denne kalkylen brukes ofte til:
Endelig investeringsbeslutning
Fastsettelse av kostnadsramme
Videre prosjekteringsstyring
2. Detaljkalkyle / tilbudskalkyle
Dette er den mest detaljerte kalkylen før byggestart. Den utarbeides på grunnlag av:
Ferdige tegninger
Beskrivelser (NS 3420)
Mengdelister
Innhentede priser fra leverandører og UE
Detaljkalkylen brukes til:
Tilbudsinnlevering
Intern lønnsomhetsvurdering
Sammenligning med rammebudsjett
For entreprenører er dette ofte den viktigste kalkylen i prosjektet.
3. Kontraktskalkyle
Når kontrakt er inngått, etableres en kontraktskalkyle som tar utgangspunkt i:
Avtalt kontraktssum
Avklarte forbehold
Endringer før oppstart
Denne fungerer som referanse for videre økonomisk oppfølging.
4. Styringskalkyle (prosjektbudsjett)
Styringskalkylen er entreprenørens eller byggherrens interne budsjett. Den tilpasses:
Planlagt fremdrift
Ressursbruk
Risikovurderinger
Erfaringstall
Det er denne kalkylen prosjektleder bruker til:
Kostnadsstyring
Prognoser
Avviksanalyse
5. Reviderte kalkyler og prognoser
Underveis i prosjektet vil kalkylen oppdateres basert på:
Endringsarbeider
Markedsendringer
Faktisk fremdrift
Disse kalles ofte:
Revidert kalkyle
Prognose
Forventet sluttkost (EAC)
De gir løpende oversikt over hvor prosjektet økonomisk sett er på vei.
6. Etterkalkyle
Når prosjektet er ferdigstilt, sammenstilles faktiske kostnader i etterkalkylen. Denne brukes til:
Evaluering av prosjektets økonomi
Sammenligning med tidligere kalkyler
Forbedring av fremtidige forkalkyler
Hvorfor så mange kalkyler?
Grunnen til at bygg- og anleggsprosjekter bruker flere kalkyler, er:
Høy usikkerhet i tidlig fase
Lange prosjekter med mange endringer
Store økonomiske konsekvenser av små avvik
Flere kalkyler gir bedre styring, ikke mer byråkrati.
Ja – det finnes flere viktige kalkyler mellom forkalkyle og etterkalkyle. Disse fungerer som broer mellom idé og ferdig prosjekt, og sikrer at økonomien følges tett gjennom hele livsløpet.
Trenger du hjelp med kalkulasjon?
Vi tilbyr en løsning som effektiviserer og forenkler kalkulasjonsprosessen i byggeprosjekter. Book en gratis demo eller få et uforpliktende tilbud:
Les mer om vårt kalkulasjonsverktøy her!